bokmålsordboka
VERB
Av tysk anerkennen
Erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
Anerkjenne et argument
Anerkjenne en stat
Anerkjenne en rekord
Anerkjenne et krav
Bli anerkjent
Anerkjenne ens dyktighet
Anerkjenne et fremragende forskningsresultat
SUBSTANTIV
Av anerkjenne
Vinne anerkjennelse
Arbeidet fortjener anerkjennelse
Det å anerkjenne noe; forståelse, aksept, samtykke
Anerkjennelse av tegnspråk som eget språk
ADJEKTIV
Som fortjener anerkjennelse
ADJEKTIV
Av anerkjenne
Som er tegn på anerkjennelse; rosende, bifallende
Et anerkjennende blikk
Få anerkjennende omtale
Som adverb
Uttale seg anerkjennende om noe
Nikke anerkjennende
nynorskordboka
anerkjenne
VERB
Gjennom bokmål, frå tysk anerkennen
Sjå som rett eller gjeldande, samtykkje i
Anerkjenne ein stat
Anerkjenne eit argument
Anerkjenne eit krav
godkjenne, godta; akseptere
Anerkjenne realitetane
Anerkjenne dugleiken hennar
Opposisjonen anerkjenner ikkje nederlaget
Akte, setje høgt, rose, hylle
Anerkjenne framifrå forskingsresultat