bifall | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

Fra tysk

samtykke, anerkjennelse

Gi sitt bifall til noe

Forslaget ble møtt med bifall

applaus

Stormende bifall

SUBSTANTIV

Rop som uttrykker bifall

Høye bifallsrop

Talen ble hilst med bifallsrop

SUBSTANTIV

Ytring som viser at en er enig; jamfør bifall

VERB

Av lavtysk vallen ‘falle tett ved, slutte seg til’

godkjenne, anerkjenne

En slik framgangsmåte kan vi ikke bifalle

Hun nikket bifallende

nynorskordboka

godkjenning

SUBSTANTIV

Det å godkjenne eller bli godkjend

Levere søknaden til godkjenning

Godkjenning av avtala

Få godkjenning frå departementet

godkjenningsmakt

SUBSTANTIV

Rett til å godkjenne noko

Organ som godkjenner noko

godkjenne

VERB

Stadfeste som gyldig eller god nok; godta, godtake

Godkjenne rekneskapen

Godkjenne planen

Røykvarslaren er godkjend av kontrollen

Få godkjend karakter