wordify
bokmålsordboka
alvor
SUBSTANTIV
Norrønt alvara, opprinnelig ‘det å være helt sann, ærlig’
Virkelig, oppriktig mening; fast overbevisning
Mene alvor
På ramme alvor
Si noe i fullt alvor
Blande tøys og alvor
Spøker du, eller mener du alvor?
Ta på alvor
Ta (noe, noen) høytidelig, seriøst
Anerkjenne (noe, noens) betydning, viktighet
Ta klimaendringer på alvor
De opplever at de blir tatt på alvor
Mobbing må tas på alvor
(hard) virkelighet, realitet; betydning, viktighet
Ta fatt for alvor
Ikke skjønne alvoret i situasjonen
Livsens alvor
Blodig alvor
Gjøre alvor av trusselen
Være preget av stundens alvor
Stødig oppførsel; seriøs holdning
Det fins ikke alvor i ham, han bare tøyser
å legge alvor i arbeidet
Gå til ordforklaring for "alvor"
alvorlighet
SUBSTANTIV
Det at noe er alvorlig; alvor
Sykdommens alvorlighet
Noe som er alvorlig
Hverdagens alvorligheter
alvorsord
SUBSTANTIV
Av alvor
ord til formaning
Si noen et alvorsord
Jeg vil ha et alvorsord med deg
Gå til ordforklaring for "alvorsord"
alvorsmann
SUBSTANTIV
alvorlig mann
nynorskordboka
alvor
SUBSTANTIV
Norrønt alvara, opphavleg ‘det å vere heilt sann, ærleg’
Verkeleg meining, fast overtyding
Meine noko i fullt alvor
På ramme alvor
Seie noko med stort alvor
Blande skjemt og alvor
Ta på alvor
Ta noko(n) høgtideleg, seriøst
Medgi tydinga, rekkjevidda av noko(n)
Ta klimaendringar på alvor
Dei synest ikkje dei blir tekne på alvor
Dette er eit problem som må takast på alvor
(hard) røyndom, realitet; rekkjevidd
Uvêret tok til for alvor
Ikkje forstå alvoret i situasjonen
Dødsens alvor
Blodig alvor
Gjere alvor av noko
Stø framferd; alvorleg lag
Det finst ikkje alvor i ho, ho berre tøysar
Det gjeld å syne alvor i arbeidet
alvorsgrad
SUBSTANTIV
grad av alvor
alvorsord
SUBSTANTIV
Av alvor
ord til formaning
Seie nokon eit alvorsord
alvorskvinne
SUBSTANTIV
alvorleg kvinne