bokmålsordboka
SUBSTANTIV
Av latin adeptus ‘som har oppnådd’
Person som er innvidd i en hemmelig orden eller sjelden vitenskap
I middelalderen: alkymist
allviter, selvoppnevnt ekspert
Mentor og adept møtes ofte
nynorskordboka
adept
SUBSTANTIV
Av latin adeptus ‘som har oppnådd’
Person som er innvigd i ein (hemmeleg) orden eller sjeldan vitskap
I mellomalderen: alkymist
Allvitar, (sjølvoppnemnd) ekspert
Mentor og adept møtest ofte