wordify
bokmålsordboka
elev
SUBSTANTIV
Av fransk élever ‘oppdra’
Person som får undervisning
Antall elever i grunnskolen går ned
Lærere og elever
En pliktoppfyllende elev
disippel
Han var en elev av Gaudi
Gå til ordforklaring for "elev"
elevaktivitet
SUBSTANTIV
elevarbeid
SUBSTANTIV
elevasjon
SUBSTANTIV
Fra latin; se elevere
Det å heve; retning oppover
(vinkel for) høydeinnstilling av våpen
Gå til ordforklaring for "elevasjon"
nynorskordboka
elev
SUBSTANTIV
Av fransk élever ‘oppsede’
Person som får undervisning
Kvar elev skal prøvast i minst eitt fag
Lærarar og elevar
disippel
Han var ein elev av Picasso
elevaktivitet
SUBSTANTIV
elevarbeid
SUBSTANTIV
elevasjon
SUBSTANTIV
Frå latin; sjå elevator og elevere
heving, lyfting; retning oppover
Vinkel som løpet på eit skytevåpen lagar i høve til siktelinja eller til horisontalplanet