bokmålsordboka
-ør
SUBSTANTIV
Fransk -eur, latin -or
Suffiks i substantiv som dusør, honnør, leverandør
-øring
SUBSTANTIV
Av øre
Sisteledd i betegnelser for mynter, i ord som
Femøring, tiøring
-øring, -øyring
SUBSTANTIV
Av ør
Person som bor på et sted der stedsnavnet ender på -ør eller -øyr
-øret, -øra
ADJEKTIV
I sammensetninger: med slike ører som forleddet sier
Langøret, slukkøret
nynorskordboka
-ør
SUBSTANTIV
Fransk -eur, latin -or
Brukt i substantivavleiing av verb
òg i abstrakte substantiv; til dømes i honnør