wordify
bokmålsordboka
honnør
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin honor ‘ære’
ære, heder
Fortjene honnør for sin innsats
Militær hilsen, særlig rettet mot overordnet eller, kongelig person
Bli begravet med militær honnør (med militære æresbevisninger)
Gjøre honnør
Om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær; om enkeltperson: føre hånden til lua
I bridge: hvert av de fem høyeste kortene i hver farge
honnørbillett
SUBSTANTIV
Billett til redusert pris for eldre og uføre på offentlige kommunikasjonsmidler
honnørmarsj
SUBSTANTIV
Marsj som er komponert til ære for en framstående (militær eller kongelig) person
honnørord
SUBSTANTIV
Ord som betegner noe positivt, ord med positiv klang; også: fint, høytidelig, men tomt ord
nynorskordboka
honnør
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin honor ‘ære’
ære, heider
Det skal du ha honnør for
I uttrykk:
Gjere honnør (om militæravdeling: stå oppstilt til parade og presentere gevær; om einskildperson: føre handa til lua (som militær helsing))
Bli gravlagd med militær (el. full) honnør (med militære æresteikn)
I bridge: kvart av dei fem høgaste korta i kvar farge
honnørbillett
SUBSTANTIV
Reisebillett med redusert pris for eldre
honnørmarsj
SUBSTANTIV
I musikk: marsj komponert til ære for ein framståande person
honnørord
SUBSTANTIV
Ord med positiv klang; òg: fint, høgtidleg, men tomt ord