bokmålsordboka
-ikk
SUBSTANTIV
Gjennom tysk -ik, fransk -ique og latin -icus, fra gresk -ikos
suffiks særlig i substantiv som betegner et kunnskapsområde, en aktivitet eller et resultat av en aktivitet; i ord som etikk, grammatikk, musikk, politikk og teknikk
nynorskordboka
-ikk
SUBSTANTIV
Gjennom tysk -ik, fransk -ique og latin -icus, frå gresk -ikos
suffiks særleg i substantiv som nemner eit kunnskapsområde, ein aktivitet eller eit resultat av ein aktivitet; i ord som etikk, grammatikk, musikk, politikk og teknikk