wordify
bokmålsordboka
musikk
SUBSTANTIV
Av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse
spill; tonekunst; (kunsten å sette sammen eller framføre) toner i en estetisk helhet av rytme, melodi og harmoni; komposisjoner
Være, lyde som musikk i ørene (være, lyde behagelig)
Levende musikk (se levende)
Sang og musikk
Bartoks musikk
Klassisk musikk
Norsk musikk
Sette musikk til et dikt
Høre på, lytte til musikk
Studere musikk
Undervise i musikk
Barokkmusikk, dansemusikk, folkemusikk, orgelmusikk, popmusikk
Absolutt musikk
Musikk som bare bruker musikalske virkemidler
Motsatt programmusikk
Med, for full musikk
Med alle instrumenter; av alle krefter
Særlig i bestemt form: orkester, korps
Musikken spilte opp
Der kommer musikken
Hornmusikk, skolemusikk
musikkanmelder
SUBSTANTIV
Person som vurderer musikk(framføringer) i pressen
musikkhistorie
SUBSTANTIV
musikkinstrument
SUBSTANTIV
nynorskordboka
musikk
SUBSTANTIV
Av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse
(kunsten å setje saman eller framføre) tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni; tonekunst; komposisjon(ar); tonedikting; spel
Undervise i musikk
Studere musikk
Høyre på, lytte til musikk
Setje musikk til eit dikt
Norsk musikk
Klassisk musikk
Bartóks musikk
Musikk berre med instrument
Song og musikk
Sjå levande
Levande musikk
Absolutt musikk
Musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel
Motsett programmusikk
For full musikk
Med alle instrument; av alle krefter
Musikk i øyra
Noko ein blir glad for å høyre
Som etterledd i:
dansemusikk, folkemusikk, kammermusikk, orgelmusikk, popmusikk, poppmusikk
Særleg i bunden form eintal: orkester, korps
Der kjem musikken
Musikken spela opp
musikkhistorie
SUBSTANTIV
musikkinstrument
SUBSTANTIV
instrument, reiskap til å lage musikk med
Born som vil spele i korps får prøve ulike musikkinstrument
musikk-konservatorium, musikkonservatorium
SUBSTANTIV
konservatorium der det blir undervist (på høgt nivå) i musikk