bokmålsordboka
teknikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og, tysk, fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’
Arbeidsmetode, framgangsmåte når en skal lage noe eller få maskiner til å virke, ingeniørvitenskap
Elektroteknikk, produksjonsteknikk
Den moderne teknikken
Utvikle nye teknikker for oljeutvinning
Praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, kunst og annen (faglig) virksomhet, (hånd)lag
Lære en teknikk
Det mangler noe ved spillernes teknikk
Fri teknikk
I langrenn: konkurranse der deltakerne kan velge stilart, dvs. at det er tillatt med skøyting
nynorskordboka
teknikk
SUBSTANTIV
Fransk technique, frå gresk av tekhne ‘kunst, middel’
Praktisk regel eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport o a verksemd; praktisk (hand)lag, dugleik, tame
Lære ein teknikk
Fiolinisten hadde ein blendande teknikk
Fri teknikk (langrennstevling der ein kan velje stilart, dvs at det er tillate med skøyting)
Måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke; framgangsmåte, fagkunnskap, særleg med tanke på praktisk utnytting av naturkrefter, forskingsresultat, oppfinningar og liknande
Elektroteknikk
Produksjonsteknikk
Utvikle ein ny teknikk
Den moderne teknikken