bokmålsordboka
ødelegger, øydelegger
SUBSTANTIV
Person eller fenomen som ødelegger
ødelegge, øydelegge
VERB
Av øde øyde jamfør norrønt
Gjøre ende på, utslette, knuse, spolere, skade
ødelegge for de andre
ødelegge lekene sine
ødelegge seg
Skade seg, komme til skade
NN ødela seg under trening
Som adjektiv i perfektum partisipp:
En ødelagt leke
nynorskordboka
øydeleggar, øydeleggjar
SUBSTANTIV
Person (eller ting, fenomen) som øydelegg; øydar