wordify
bokmålsordboka
ørekyt, ørekyte
SUBSTANTIV
Trolig av ør og øyr kyt trolig med beslektet i dialekter ‘sprang’
Liten karpefisk, Phoxinus phoxinus
nynorskordboka
ørekyt, ørekyte
SUBSTANTIV
Førsteleddet kanskje same opphav som aur ‘sand, grus’, andreleddet samanheng med I kut
Liten karpefisk(art); Phoxinus phoxinus