bokmålsordboka
ør-
Norrønt ør-; samme opprinnelse som ur-
Brukt forsterkende, i ord som ørfin, ørliten
nynorskordboka
ør-
Norrønt ør-; sideform til or
Brukt med forsterkande tyding, til dømes i ørliten
Brukt med privativ tyding, til dømes i ørmekt