wordify
bokmålsordboka
øm
ADJEKTIV
Jamfør norrønt aumr ‘elendig, ulykkelig’
Verkende, sår
Være øm i kneet etter fallet
ømt punkt
Også: en alvorlig svakhet, noe som vekker irritasjon og lignende
Kjærlig, som vitner om kjærlighet
Se på barnet med et ømt blikk
følelsesfull, sentimental
ømme kjærlighetssanger
ømhet
SUBSTANTIV
Det å være øm
ømme
VERB
Jamfør norrønt eyma; av øm
Refleksivt: klage, jamre, ynke seg
ømme seg
ømfintlig
ADJEKTIV
Etter tysk empfindlich, av empfinden ‘føle’, med tilknytning til øm
følsom, sart
ømfintlig hud
sensibel, nærtagen
Et ømfintlig sinn
nynorskordboka
øm
ADJEKTIV
Og norrønt aumr ‘elendig, ulykkeleg’; jamfør aumleg
Som toler lite før det gjer vondt; sår
Foten vart øm og hoven
ømt punkt
òg overf: noko som er særleg sårbart hos ein person, som lett vekkjer irritasjon og liknande
Som vitnar om kjærleik; kjærleg
Eit ømt blikk
ømme, varme ord
sart, kjenslefull
øm kjærleik
ømheit
SUBSTANTIV
Sjå -heit
Det å vere øm
ømfintlegheit
SUBSTANTIV
Det å vere ømfintleg; kjenslevarleik
ømme
VERB
Dansk, bokmål ømme av øm, jamfør norrønt eyma
Refleksivt:
ømme seg
Anke seg, klage, jamre