wordify
bokmålsordboka
øder, øyder
SUBSTANTIV
Person som øder eller sløser
øde
SUBSTANTIV
Norrønt eyði; av øde
Større ubygd, folketomt område
Isøde
tomhet, forlatthet, ensomhet
øde, øyde
VERB
Norrønt eyða, egentlig ‘gjøre øde’
Sløse, kaste bort (verdier)
øde tid og krefter på noe
øde sitt gods
Arkaiserende: ødelegge
nynorskordboka
øydar
SUBSTANTIV
Av øyde
Person som øyder eller sløser
Etter avlaren kjem øydaren (òg: person som øydelegg; øydeleggjar)