wordify
bokmålsordboka
ærend
SUBSTANTIV
Norrønt erendi
budskap; verv, oppdrag
Utføre et ærend
Ha ærend til en
Tur for å utføre et oppdrag
Springe ærender for en
Gjøre seg ærend til en (finne et påskudd for å besøke en)
Ens ærend
(gå, komme) utelukkende for én ting
Gå til ordforklaring for "ærend"
ærendsgutt
SUBSTANTIV
Gutt som går ærend
Gå til ordforklaring for "ærendsgutt"
nynorskordboka
ærend
SUBSTANTIV
Norrønt erendi, ørendi
Gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
Kva ærend hadde han?
Gjere, utføre eit ærend
Eg går ikkje utan eg har ærend
Bod(skap), melding
Ha (eit) ærend til (ha eit bod til; sikte til)
Han hadde eit ærend til meg i same stykket
Tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
Gå, springe ærend for nokon
Vere eit ærend i byen
Gå (i) eins ærend (gå berre med eitt einskilt føremål)
Gå nokons ærend (òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd))
Gjere seg ærend til byen (finne på noko så ein kan kome til byen)
ærendsgut
SUBSTANTIV
Gut som går ærend
ærendsjente
SUBSTANTIV
Jente som går ærend
ærendslaus
ADJEKTIV
Som er utan ærend
Dei våga ikkje gå inn, ærendslause som dei var
Som ikkje har fått utført ærendet sitt
Dei laut gå heim att ærendslause