åst | Wordify

bokmålsordboka

SUBSTANTIV

tak som hviler på åser; jamfør ås; til forskjell fra sperretak

SUBSTANTIV

Av norrønt á ‘på’, egentlig ‘på stedet’; å-

I jus: sted der noe straffbart har gått for seg

Politiet kom raskt til åstedet

I jus: sted som det er tvist om i en sivil rettssak

Sted der noe har hendt

Vassdraget er åsted for dragkampen mellom naturvernere og veibyggere

SUBSTANTIV

Rettslig undersøkelse av et åsted

SUBSTANTIV

åstedsbefaring

nynorskordboka

åst

SUBSTANTIV

Norrønt ást; samanheng med unne

Særleg i folkeviser: kjærleik

åstad

SUBSTANTIV

Av å eigenleg ‘på stad(en)'

I jus: stad der eit brotsverk har gått føre seg

Forbrytaren hadde sletta ut alle spor på åstaden

I jus: stad som det er tvist om i ei sivil rettssak

Stad der noko har hendt

Afrika har vore åstaden for ei rik og mangfelt utvikling

åstadgang, åstadgonge

SUBSTANTIV

Det å gå på, vitje ein åstad og gjere rettslege etterrøknader