wordify
bokmålsordboka
ås
SUBSTANTIV
Norrønt áss, flertall æsir, uvisst opphav
I norrøn mytologi: gud som hører til den fremste gudeslekta; jamfør van
Gå til ordforklaring for "ås"
ås
SUBSTANTIV
Norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som II ås
Avlangt høydedrag (vanligvis under tregrensen)
Lave, bølgende åser
Sola gikk ned bak åsen
Gå til ordforklaring for "ås"
ås
SUBSTANTIV
Norrønt áss, kanskje samme opprinnelse som I ås
Horisontal takbjelke
Mønsås, takås
Aksel i hjul eller slipestein
Stokk som forbinder meie med overdel av slede
Gå til ordforklaring for "ås"
åsatro, åsatru
SUBSTANTIV
Troen på gudeslekta æsene
nynorskordboka
ås
SUBSTANTIV
Norrønt áss, fleirtal æsir
I norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av gudeættene; jamfør van
ås
SUBSTANTIV
Norrønt áss; kanskje same opphav som ås
Langvore høgdedrag (med eller utan skog); morenerygg; låg fjellrygg
ås
SUBSTANTIV
Norrønt áss; kanskje same opphav som ås
berebjelke
Golvås
Særleg: horisontal takbjelke
åsane ber taket
Mønsås
Det som noko sviv rundt; aksel, aksling
Hjulås
På plog: (horisontal) bom som går frå den bakre delen (med veltefjøl o a) fram til festet for dragkrafta
Plogås
Tverrtre som bind i hop meiane på slede, stytting, kjelke og liknande; tverrtre som bind i hop to skjæker; aksel
åsatru
SUBSTANTIV
Tru på æsene som gudar