wordify
bokmålsordboka
åset, åsete
ADJEKTIV
Om landskap: som har mange høydedrag eller åser
åsetesrett
SUBSTANTIV
Egentlig ‘rett til å sitte på (garden)'
Livsarvingers rett til, etter nærmere fastsatt rekkefølge, å kreve arvelaterens odelsjord eller hovedparten av den utlagt til seg på skifte for en pris som er fastsatt i testament eller, hvis testament mangler, for en rimelig takst
Gå til ordforklaring for "åsetesrett"
aset, asete
ADJEKTIV
Av ase
Ståket, masete
Gå til ordforklaring for "aset"
nynorskordboka
åsete
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt áseta f, ásætiskaup; av sete
Det å bu eller sitje på ein stad
åsetesrett
SUBSTANTIV
Rett for nærmaste etterkomar til å ta over jordeigedom arvelataren lèt etter seg, mot å løyse ut dei andre arvingane