wordify
bokmålsordboka
allmenn
ADJEKTIV
Norrønt almennr, påvirket av tysk (all)gemein ‘felles for alt, alle’
Felles for alle, som gjelder alle
Allmenn stemmerett
Allmenn verneplikt
Som gjelder (hele) samfunnet; offentlig
Saken har allmenn interesse
Et allment gode
Lovbrudd skal påtales av allmenne hensyn
Som adverb:
Det er allment kjent
generell; vanlig, gjengs
Det er en allmenn oppfatning
Han kom med noen allmenne betraktninger
Som gjelder uten unntak; universell
Allmenne sannheter
En hellig, allmenn kirke
Gå til ordforklaring for "allmenn"
allmenndannelse, allmenndanning
SUBSTANTIV
Fra tysk
Allsidig kunnskap i emner som språk, kultur, historie og naturvitenskap
Gå til ordforklaring for "allmenndannelse"
allmennfag
SUBSTANTIV
Skolefag som ikke gir yrkesutdanning
Allmennfag som historie, norsk og samfunnsfag
Gå til ordforklaring for "allmennfag"
nynorskordboka
allmenn, ålmenn
ADJEKTIV
Norrønt almennr, innverknad frå tysk (all)gemein ‘felles for alt, alle’
Felles, sams for alt, alle; som gjeld alle
Allmenn verneplikt
Allmenn røysterett
Som gjeld (heile) samfunnet; offentleg
Saka har allmenn interesse
Det er eit allment ynske
Som adverb
Det er allment kjent
vanleg, generell
Det er allmenn semje om saka
Som gjeld utan unntak; universell
Allmenne sanningar
Ei heilag, allmenn kyrkje
allmennbate, ålmennbate
SUBSTANTIV
bate for alle; allemannsbate
allmenning, ålmenning
SUBSTANTIV
Norrønt almenning(r)
Skog, beite eller fjellvidder som stat, kommune eller private eig, men der dei einskilde gardane har bruksrett
Hogst, slått, beite i allmenningen må vere avtala
òg i sms som:
bygdeallmenning, bygdeålmenning, statsallmenning, statsålmenning
Brei gate, plass i ein by
allmenndanning, ålmenndanning
SUBSTANTIV
Allsidig kunnskap i emne som språk, kultur, historie og naturvitskap