wordify
bokmålsordboka
offentlig
ADJEKTIV
Fra tysk av offen ‘åpen’
Som alle har adgang til, for åpne dører
Loven om offentlig dokumentinnsyn
Offentlige foredrag
Offentlige parker
Som har med stat og kommune (hele samfunnet) å gjøre
Offentlige utgifter
Offentlige bygninger
Som substantiv:
Arbeide for det offentlige
Som angår alle
Et offentlig anliggende
Alminnelig kjent, kunngjort
Forlovelsen er ikke offentlig ennå
offentlighet
SUBSTANTIV
publikum, allmennheten, samfunnet
offentlighetsprinsipp
SUBSTANTIV
Det at dokumentene i saker som er under behandling hos myndighetene, som hovedregel skal være tilgjengelige for alle
offentliggjøre
VERB
Gjøre kjent for allmennheten
nynorskordboka
offentleg
ADJEKTIV
Frå eldre tysk av offen ‘open’
Forkorta off.
Som alle har tilgjenge til
(som går føre seg) for opne dører
open
Offentlege foredrag
Offentlege parkar, toalett
Eit friområde til offentleg bruk
Lova om offentleg dokumentinnsyn
Som gjeld alle
allmenn
Eit offentleg spørsmål
Som gjeld stat og kommune, heile samfunnet
Ein offentleg bygning
Offentleg eigedom
Offentlege utgifter
Ei offentleg sak
Offentleg funksjonær
offentlegheit
SUBSTANTIV
ålmente, publikum, folk (flest); offentleg liv
Saka har kome fram i offentlegheita
offentleglov
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: lova om at alle har rett (med visse unntak) til å gjere seg kjende med saksdokumenta i forvaltinga
offentlegprinsipp
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: prinsippet om open saksførehaving