wordify
bokmålsordboka
yrke
SUBSTANTIV
Fellesbetegnelse på arbeidsdagene i uka
Slite hardt hele yrka
yrke
SUBSTANTIV
Norrønt yrki ‘arbeid’, i avlydsforhold til II verk
Fast lønnet arbeid, livsstilling
Lære seg et yrke
Utdanne seg i et yrke
Være skredder av yrke
Nå sjelden: materiale, material, stoff
yrke
VERB
Norrønt yrkja; jamfør yrke
arbeide
Arkaiserende: dikte
yrkesbefal
SUBSTANTIV
Befal av yrke; til forskjell fra vernepliktig befal
nynorskordboka
yrke, yrkje
VERB
Norrønt yrkja, i avlydshøve til II verk
Lage til; drive (på) med; verke (for), arbeide (for)
Det ættene yrkte i tusen år
Yrke for ei sak
òg: lage til (dikt); dikte
Det kvadet han hadde yrkt om dei