wordify
bokmålsordboka
yngst
ADJEKTIV
Superlativ av ung
yngstedame
SUBSTANTIV
Ung dame som utfører enklere arbeid på kontor, i bedrift eller lignende
yngstemann
SUBSTANTIV
Yngste person i en flokk
Ung mann som utfører enklere arbeid på kontor, i bedrift eller lignende
ung
ADJEKTIV
Norrønt ungr
Som har forholdsvis lav alder og samtidig er voksen, som er mellom barndom og moden voksen alder eller i nokså tidlig voksen alder
Unge mennesker
En blottende ung kvinne (se blottende)
Subst: underholdning for gammel og ung eller unge og gamle (for alle slags mennesker)
I nedlatende tiltale fra eldre:
Unge mann!
Som er tidlig i livet, også om barndom
Gjøre bitre erfaringer i så ung alder
frisk, ny
Unge skudd om våren
Kybernetikk er en ung vitenskap
Som særpreger ungdom, ungdommelig
Holde seg ung og slank
Som hører til generasjonen etter
Unge Pettersen (Pettersen junior)
Den yngre (junior ; forkorting d.y.)
Subst: de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
I komparativ: som er over ungdomsalderen og nærmer seg middelalderen
En yngre dame
I komparativ: nyere, senere
Et funn fra yngre steinalder
nynorskordboka
yngstebarn
SUBSTANTIV
yngstebror
SUBSTANTIV
yngstemann
SUBSTANTIV
Yngste mannlege person i ein flokk, yngste mannlege deltakar eller medlem
Han var yngstemann på laget
Ung mann eller gut som er tilsett ved ei bedrift og liknande til å gjere lettare, tilfeldig arbeid
Han var tilsett som yngstemann på lageret hos Pedersen & Co.
yngstesyster, yngstesøster
SUBSTANTIV