wordify
bokmålsordboka
vokter
SUBSTANTIV
Person som vokter; person som har til yrke å vokte
Banevokter, dørvokter, fangevokter
Fangene rømte fra vokteren
Vokterne i zoologiske hager
Opptre som moralens vokter
vokte
VERB
Norrønt vakta; av vakt
Holde vakt over, passe på, ha tilsyn med, verne
Vokte inngangen
Vokte noen mot farer
Vakte på
Passe på, holde øye med
Refleksivt: ta seg i akt, passe seg
Vokte seg for hva en sier
Det skal jeg vokte meg vel for
Vokt Dem for hunden!
nynorskordboka
vaktar
SUBSTANTIV
Av vakte
Person som held vakt, som har tilsyn med, passar noko(n)
Banevaktar
Fangevaktar
Fyrvaktar
Vegvaktar
Vaktar i dyrehage
Vaktarar for sømd og sed
vaktarrest
SUBSTANTIV
Arrest i eit militært vaktlokale
Få ein refs på tre dagers vaktarrest
vakte
VERB
Norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt
Passe på, ha tilsyn med, sjå etter; verne
Vakte inngangen
Vakte nokon mot farar
Refleksivt:
I presens partisipp:
Vaktande auge
Vakte seg for
Halde seg unna (noko)
Vakte på
Halde auge med (nokon)