wordify
bokmålsordboka
vogn
SUBSTANTIV
Norrønt vagn
kjøretøy, transportredskap med overstell som må hvile på minst én aksling med hjul på hver side
Faren ville ikke låne bort vogna (bilen)
Hest og vogn
Barnevogn, jernbanevogn
Femte hjul på vogna
(kjenne seg som, være) til overs
Ikke være tapt bak en vogn
Ikke være rådvill i en vanskelig situasjon
vognlass
Fire vogner sand
Maskindel som beveger seg fram og tilbake
Vogna på en skrivemaskin
vognfører
SUBSTANTIV
Fører av motorvogn, særlig om trikkefører
Forstyrr ikke vognføreren!
vognhall
SUBSTANTIV
Av hall
vognhjul
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vogn
SUBSTANTIV
Norrønt vagn m; samanheng med vege
køyretøy, transportreiskap med overstell som må kvile på minst éin aksling med hjul på kvar side
Barnevogn
Handvogn
Jernbanevogn
Hest og vogn
Faren ville ikkje låne bort vogna (bilen)
Ho kjende seg som femte hjul på vogna (til overs)
Vognlass
Fire vogner sand
Maskindel som går att og fram
Vogna på ein skrivemaskin
vognbjørn
SUBSTANTIV
Etter svensk
Trailer som er stor og kraftig nok til å transportere jernbanevogner på
vognførar
SUBSTANTIV
vognhall
SUBSTANTIV