wordify
bokmålsordboka
viss
ADJEKTIV
Norrønt víss, egentlig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med II vis og vite
sikker, utvilsom
Være viss på noe
Vite for visst
Den visse død
Sant og visst
Sikkert og visst
Det er visst nok (sant nok)
bestemt
Av visse grunner
Med visse mellomrom
På visse måter
En viss herr Ås
Forsvinn og det i en viss fart! (brennfort)
Være til en viss hjelp (litt hjelp)
Til en viss grad (i noen grad)
Et visst sted
Wc
En viss mann
Ofte: fanden
hvis, viss
Lavtysk wes; egentlig samme opprinnelse som hvis
dersom, om
I vilkårssetn:
Hva hvis det blir regn?
Hvis de kommer, går jeg
I ønsker:
Hvis hun bare hadde hørt på meg!
visse
SUBSTANTIV
Norrønt vissa
visshet
vissøre
SUBSTANTIV
Norrønt víseyrir
Om eldre forhold: skatt til kongen fra landsdeler som ikke stilte leidang
nynorskordboka
viss
ADJEKTIV
Norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis og vite
sikker, avgjord, tvillaus
Vere viss på noko
Vite for visst
Den vissaste råda mot forkjøling
Sant og visst
Sikkert og visst
Det er visst nok (sant nok)
bestemd, bestemt
Sitje på sin visse plass
Visse grunnar
Med visse mellomrom
På visse måtar
Gjere det visst (særl: trulove seg)
Ein viss herr Ås
Forsvinn og det i ein viss fart! (brennkvikt)
Vere ei viss hjelp i (vere til litt hjelp)
Til ei viss grad (i nokon mon)
Ein viss mann
Særl: fanden
Ein viss stad
Wc
Stø, god til å råke
Vere viss på handa (visshendt)
Som adverb:
Hogge visst
viss
Lågtysk wes
dersom
vissmon, vissmonn
SUBSTANTIV
Nærmare greie (på), rettleiing (om noko); stadfesting
Få vissmon om noko