wordify
bokmålsordboka
hvis
Norrønt hvess, genitiv av hva
Som spørrende pronomen, litterært: hvem sin
Hvis karjol er dette?
Som relativt pronomen, litterært:
En mann hvis vilje var ubøyelig
hvis, viss
Lavtysk wes; egentlig samme opprinnelse som hvis
dersom, om
I vilkårssetn:
Hva hvis det blir regn?
Hvis de kommer, går jeg
I ønsker:
Hvis hun bare hadde hørt på meg!
hvisk
SUBSTANTIV
Av hviske
Noe som hviskes; hvisking
Gi noen et hvisk i øret
hvisking
SUBSTANTIV
Det å hviske
Fortrolig hvisking i lukkede rom
nynorskordboka
viss
ADJEKTIV
Norrønt víss, eigenleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis og vite
sikker, avgjord, tvillaus
Vere viss på noko
Vite for visst
Den vissaste råda mot forkjøling
Sant og visst
Sikkert og visst
Det er visst nok (sant nok)
bestemd, bestemt
Sitje på sin visse plass
Visse grunnar
Med visse mellomrom
På visse måtar
Gjere det visst (særl: trulove seg)
Ein viss herr Ås
Forsvinn og det i ein viss fart! (brennkvikt)
Vere ei viss hjelp i (vere til litt hjelp)
Til ei viss grad (i nokon mon)
Ein viss mann
Særl: fanden
Ein viss stad
Wc
Stø, god til å råke
Vere viss på handa (visshendt)
Som adverb:
Hogge visst
viss
Lågtysk wes
dersom
vissmon, vissmonn
SUBSTANTIV
Nærmare greie (på), rettleiing (om noko); stadfesting
Få vissmon om noko