wordify
bokmålsordboka
vipp
SUBSTANTIV
Av vippe
Det å vippe
Gjøre et vipp med stjerten
Sitte på vippen
(stå, være) i en posisjon der det er like stor sjanse for det ene som det andre (for eksempel borgerlig eller sosialistisk flertall på Stortinget)
vippe, vipp
SUBSTANTIV
øyevipp
Hun så uskyldsblått på meg og blunket med lange vipper
vippe
SUBSTANTIV
Av vippe i betydning 1 trolig fra lavtysk wippe
Heiseapparat med bom eller lignende som kan vippes opp og ned
Planke eller lignende lagt over bukk eller stein, brukt til å vippe opp og ned på under lek, dumphuske, vippehuske
Apparat som varsler overforbruk av elektrisk strøm ved automatisk inn- og utkopling; apparat som regulerer ladningen i bilmotor
nynorskordboka
vipp
SUBSTANTIV
Noko som vippar; noko til å vippe med; jamfør sprettekjepp
Lett og snerten person
Spirrevipp
vipp
SUBSTANTIV
Det å vippe
Gjere ein vipp med foten
Spele vipp (spele gjeppe; sjå gjeppe)
Liggje på vippen
Liggje ustøtt, liggje og balansere
Sitje på vippen
Særl i Stortinget: kunne avgjere med røystgjevinga si kva for gruppering som får fleirtal
vippe
SUBSTANTIV
Jamfør svensk vippa ‘bundel’
Kost, kvast til å stryke, skvette med
tråddokke
augevippe
vippe
SUBSTANTIV
I tyding 1 truleg lågtysk wippe; av vippe
Toarma heiseapparat som ein vippar om ein ås; jamfør våg
Apparat som varslar overforbruk av elektrisk straum med automatisk inn- og utkopling
Apparat som regulerer ladinga i bilmotorar