wordify
bokmålsordboka
vinter
SUBSTANTIV
Norrønt vetr; kanskje beslektet med vann
I dagligtale: årstid mellom høst og vår, (uklart avgrenset) tidsrom som iallfall omfatter månedene desember, januar og februar
Førjulsvinter
Hard, kald, streng, mild vinter
Bo i Syden om vinteren
Være her vinteren over, over vinteren
Midt på svarte vinteren
Utpå vinteren
Arkaiserende:
20 vintrer gammel
Både vinter og vår
Svært lang tid
I astronomi: tiden fra vintersolverv til vårjevndøgn
I meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C
vinterdag
SUBSTANTIV
Dag om vinteren
Ha vært ute en vinterdag før
Ha livserfaring, også med vanskelige ting
I bestemt form: 14. oktober
vinterdekk
SUBSTANTIV
Grovmønstret bildekk
Bruke vinterdekk på vinterføre
Legge om til vinterdekk
vinterdrakt
SUBSTANTIV
vinterham
nynorskordboka
vinter
SUBSTANTIV
Norrønt vetr, dansk og, svensk vinter; kanskje samanheng med vatn
I kvardagsmål: årstid mellom haust og vår; (uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
Hard, kald, streng vinter
Milde vintrar ved kysten
Bu her om vinteren
Vere her over vinteren el. vinteren over
Lide utpå vinteren
Arkaiserande:
20 vintrar gammal
Både vinter og vår
Svært lang tid
I astronomi: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
I meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C
vinterarbeid
SUBSTANTIV
vinterbraut
SUBSTANTIV
I bunden form eintal: Mjølkevegen
vinterbruk
SUBSTANTIV
Av bruk