wordify
bokmålsordboka
vigsel
SUBSTANTIV
Norrønt vígsla; av vie
Kirkelig handling som går ut på at noe blir helliget, lyst hellig, for eksempel ekteskap, ny kirke
Bispevigsel, brudevigsel, kirkevigsel
Seremoni ved borgerlig innstiftelse av ekteskap
Høytidelig åpning for å ta i bruk noe; innvielse
vigselattest, vigselsattest
SUBSTANTIV
Offentlig attest om at en er lovformelig gift
vigselmann, vigselsmann
SUBSTANTIV
Embetsmann som står for (borgerlig) vigsel
nynorskordboka
vigsel, vigsle
SUBSTANTIV
Norrønt vígsla; av vie
kyrkjeleg handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt, til dømes eit ekteskap, ei ny kyrkje; vigsle
òg i sms som:
bispevigsel, bispevigsle, brurevigsel, brudevigsel, brurevigsle, brurvigsel, kyrkjevigsel, kyrkjevigsle
Seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
innviing
Vigsel av nybrua
vigselattest, vigsleattest
SUBSTANTIV
Offentleg attest for at ein er lovformeleg gift
vigselformular, vigsleformular
SUBSTANTIV
vigselmann, vigslemann
SUBSTANTIV
Embetsmann som står for borgarleg vigsel