wordify
bokmålsordboka
vigge
SUBSTANTIV
Av norrønt viðr ‘skog’
(øverste del av bjørkebeltet mot) snaufjellet
vigge, vikke
VERB
Jamfør norrønt víðga, víðka ‘utvide’
I uttrykket
Vigge en sag (bøye sagtennene til hver sin side slik at saga får romsligere skjær)
viggetang, vikketang
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vigge
SUBSTANTIV
Av norrønt viðr ‘skog’
(øvste del av bjørkebeltet mot) snaufjellet
vigge
VERB
Kanskje samanheng med vigg
vike
viggejarn, viggejern
SUBSTANTIV
vikejern