wordify
bokmålsordboka
vigge
SUBSTANTIV
Av norrønt viðr ‘skog’
(øverste del av bjørkebeltet mot) snaufjellet
viggetang, vikketang
SUBSTANTIV
vigge, vikke
VERB
Jamfør norrønt víðga, víðka ‘utvide’
I uttrykket
Vigge en sag (bøye sagtennene til hver sin side slik at saga får romsligere skjær)
nynorskordboka
vigg
SUBSTANTIV
Truleg same opphav som vegg i tyding ‘kile’
økseegg; innsnitt i øksebladet under skaftet
vigge
SUBSTANTIV
Av norrønt viðr ‘skog’
(øvste del av bjørkebeltet mot) snaufjellet
viggejarn, viggejern
SUBSTANTIV
vikejern