wordify
bokmålsordboka
verdi
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; samme opprinnelse som verd
pris; det å gjelde for så eller så mye i handel, omsetning eller bytte
Varer til en verdi av flere tusen kroner
Synke i verdi
Fast eiendom stiger i verdi
Om penger, gjenstander, fast eiendom:
Statsobligasjoner og andre verdier
Verdier for flere millioner gikk tapt
Noe som vurderes høyt, gis høy rang
En omvurdering av alle verdier
Musikalsk, litterær verdi
Ha liten verdi som bevis
åndelige verdier
De evige verdiene i livet
Fag. størrelse uttrykt i et visst tall eller lignende
En størrelse som kan anta positive og negative verdier
Tallverdi, noteverdi
verdibrev
SUBSTANTIV
Jamfør verdipost
verdidom
SUBSTANTIV
Av dom
Særlig i filosofi: vurdering av den moralske, etiske eller estetiske verdien noe har
verdigjenstand
SUBSTANTIV
(mindre) gjenstand av stor økonomisk verdi
nynorskordboka
verdi
SUBSTANTIV
Av norrønt verð, verde samanheng med, norrønt virði, verdi av, lågtysk werdie; av verd
Den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte; pris, pengar
Huset stig i verdi
Kontante pengar og andre verdiar
Meir eller mindre nyttig, viktig eller verknadsfull eigenskap ved noko
Eit tiltak av stor verdi
Ei prøve utan verdi
Ha liten verdi som prov
Dei ævelege verdiane i livet
åndelege verdiar
Ha musikalsk, litterær verdi
I fagmål: storleik uttrykt i eit visst tal
Noteverdi
Talverdi
Rekne med negative verdiar
verdiauke, verdauke
SUBSTANTIV
verdibrev
SUBSTANTIV
Jamfør verdipost
verdidom
SUBSTANTIV
Av dom
Særleg i filosofi: vurdering av den moralske, etiske eller estetiske verdien noko har