wordify
bokmålsordboka
vender
SUBSTANTIV
Apparat til å vende eller skifte noe med
Høyvender, strømvender
vender
SUBSTANTIV
Norrønt vindr, vendr, latin flertall Venedi, opphavlig navn på et illyrisk folkeslag
Person av et vestslavisk folk som i middelalderen bodde langs østersjøkysten av Tyskland
vendereis
SUBSTANTIV
Av vende
I uttrykket
Ekspedisjonen måtte gjøre vendereis
Gjøre vendereis (dra tilbake, snu uten å ha nådd fram)
vende
SUBSTANTIV
Tur fram og tilbake, vending
Gjøre en vende til byen
gang, vending
Få med alt utstyret i én vende
nynorskordboka
vendar
SUBSTANTIV
Av vende
Apparat, reiskap til å vende eller skifte noko med
Høyvendar
Straumvendar