wordify
bokmålsordboka
velsignelse
SUBSTANTIV
glede, lykke; (gammeltestamentlig) formular som uttrykker ønske om Guds omsorg og nåde; motsatt forbannelse
Bli til velsignelse
Det følger velsignelse med å gi
Være til velsignelse for sine nærmeste
Ta imot, lyse velsignelsen (jamfør velsigne)
godkjenning
Dere har min velsignelse til tiltaket
gode
Også ironisk
Den velsignelsen som bilen er
nynorskordboka
velsigning
SUBSTANTIV
Det å velsigne; Guds nåde; glede, lykke; (gammaltestamentleg) formular som uttrykkjer ynske om Guds omsorg og nåde, motsett forbanning
Lyse velsigninga over kyrkjelyden
Ta imot velsigninga
godkjenning
De har mi velsigning når det gjeld dette tiltaket
lykke
Det er ikkje noko velsigning med slikt
Ofte ironisk:
Den velsigninga som bilen er