bokmålsordboka
veilegeme, veglegeme
SUBSTANTIV
Veidekke med underlag
Et ras tok med seg veilegemet
veiledningskontor
SUBSTANTIV
veiledningstjeneste
SUBSTANTIV
veile
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt veill ‘klein, skrøpelig’
Sprekk, brist (i metall)
Rette på de verste veilene
nynorskordboka
veil
ADJEKTIV
Norrønt veill ‘klen, skrøpeleg’
Særleg om metall: holete, sprokken
Veik, med skade, lyte
veile
SUBSTANTIV
Sprekk, sprunge (i metall)
Særleg i fleirtal: skjemmande eigenskap; lyte
Rette på dei verste veilene