bokmålsordboka
veide
SUBSTANTIV
Jamfør norrønt veiðr
jakt, veiding
veide
VERB
Norrønt veiða
Drive jakt, jakte
Veide rein
Være ute og veide
veidehår
SUBSTANTIV
veidekke, vegdekke
SUBSTANTIV
Av dekke
øverste del av en veikonstruksjon
Veidekke av grus
Fast veidekke (dekke av asfalt, oljegrus eller betong)
nynorskordboka
veide
SUBSTANTIV
Norrønt veiði, veiðr
veide
VERB
Norrønt veiða
Fange, felle (vilt); jakte
Veide rein
Vere ute og veide
veidebu
SUBSTANTIV
Jaktbu
veidefolk
SUBSTANTIV
Folk som lever av jakt og fangst
Dei første nordmennene var veidefolk