bokmålsordboka
vidunder
SUBSTANTIV
Av ved og under
Noe uvanlig vakkert, dyktig, fullkomment eller lignende
Naturens mange vidundere
Regnemaskinen var et teknisk vidunder
Hun er et rent vidunder
Et vidunder av en bil
Være et vidunder til å arbeide
vidunderbarn
SUBSTANTIV
Uvanlig begavet barn
vidunderdoktor
SUBSTANTIV
vidundermedisin
SUBSTANTIV
Svært virkningsfull medisin
Det fins ingen vidundermedisin mot forkjølelse
nynorskordboka
vedunder
SUBSTANTIV
Av ved og under
Noko uvanleg fagert, fullkome, effektivt eller liknande; storsyn; bisn
Det er eit vedunder kor vakkert her er
Maskinen er eit teknisk vedunder
Om person:
Eit reint vedunder til å arbeide
Eit vedunders syn
Du store vedunder!
vedunderbarn
SUBSTANTIV
Uvanleg gåverikt barn
Mozart var eit vedunderbarn som tok til å komponere alt i femårsalderen
vedundermedisin
SUBSTANTIV
Særs verksam medisin
Det finst ingen vedundermedisin mot forkjøling
vedundermiddel
SUBSTANTIV
Særs effektivt middel (reinsemiddel, medisin o a)