wordify
bokmålsordboka
vedkjenne
VERB
Av ved og kjenne
Kjennes ved (som sin); refleksivt: v- seg innrømme; stå ved (å være opphav til)
Vedkjenne seg at en er skuffet
(ikke ville) vedkjenne seg en uttalelse
vedkjennelse
SUBSTANTIV
nynorskordboka
vedkjenne
VERB
Av ved og kjenne
Vere, stå ved ansvaret sitt for noko
Vedkjenne seg el. vedkjennast opphavet sitt
Vedkjenne syndene sine
Slutte seg til ei lære, tru
Vedkjenne seg den kristne læra