bokmålsordboka
vederfares
VERB
Etter lavtysk egentlig ‘fare imot, ramme’
Nå sjelden: bli til del; hende, skje
At dette skulle vederfares oss!
nynorskordboka
vederfarast
VERB
Lågtysk wedderfaren eigenleg ‘fare imot, råke’
Kome over, hende, skje
Alt som skal vederfarast oss!