wordify
bokmålsordboka
vang
SUBSTANTIV
Norrønt vangr
Gressvoll, gresslette (ved seter, kirke og lignende)
vange
SUBSTANTIV
Fra tysk, samme opprinnelse som norrønt vangi ‘kinn’
Sidestykke i trapp, som trinnene er festet i; sidestykke i peis
Langsgående bærebjelke i bilunderstell; de to parallelle føringene på en dreiebenk, høvelmaskin eller lignende
nynorskordboka
vang
SUBSTANTIV
Norrønt vangr
Grasvoll, grasslette (ved seter, kyrkje og liknande)
vangar
SUBSTANTIV
Jamfør engelsk målføre wanger ‘sekk, pose’
Trebolle med øyre
vange
SUBSTANTIV
Norrønt vangi
kinn
vange
SUBSTANTIV
Frå tysk; same opphav som vange
Sidestykke i trapp, langtre på stige; sidestykke i peis
Langsgåande berebjelke i bilunderstell