bokmålsordboka
vange
SUBSTANTIV
Fra tysk, samme opprinnelse som norrønt vangi ‘kinn’
Sidestykke i trapp, som trinnene er festet i; sidestykke i peis
Langsgående bærebjelke i bilunderstell; de to parallelle føringene på en dreiebenk, høvelmaskin eller lignende
nynorskordboka
vange
SUBSTANTIV
Norrønt vangi
vange
SUBSTANTIV
Frå tysk; same opphav som vange
Sidestykke i trapp, langtre på stige; sidestykke i peis
Langsgåande berebjelke i bilunderstell