bokmålsordboka
valens
SUBSTANTIV
Fra latin ‘styrke’, av valere ‘være sterk, være verdt’
I kjemi, særlig tidligere: uttrykk for hvor mange hydrogenatomer et atom eller en atomgruppe kan binde til seg eller erstatte; uttrykk for elektronstrukturen i enkle forbindelser; jamfør oksidasjonstall
Oksygen har valens(en) 2
I språkvitenskap: uttrykk for hvor mange og hva slags setningsledd et ord, særlig et verb, må eller kan knytte til seg for å lage grammatiske setninger
valerian, valeriana
SUBSTANTIV
Middelalderlatin, trolig av latin valere ‘være kraftig, sunn’
Tørket rotstokk av planten Valeriana officinalis, før brukt som beroligende middel
valentinsdag
SUBSTANTIV
Sankt Valentins dag, 14. februar; i nyere tid: merkedag man feirer kjærligheten
nynorskordboka
vale
SUBSTANTIV
Av våle
Ein vale av tømmer
vale
SUBSTANTIV
Eigenleg ‘noko som er visna, slapt’
valentinsdag
SUBSTANTIV
Sankt Valentins dag, 14. februar; i nyare tid: merkedag ein høgtidar kjærleiken
valerian, valeriana
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin, truleg av latin valere ‘vere kraftig, sunn’
Tørka rotstokk av lækjevendelrot, brukt som nerveroande middel