wordify
bokmålsordboka
vagg
SUBSTANTIV
Engelsk wag(g)on
Skinnevogn med tippkasse
vagge
VERB
Norrønt vaga ‘rugge’; beslektet med veie
Bevege seg (langsomt) fra den ene siden til den andre
Stå og vagge
Vagge med hoftene
Som adjektiv i presens partisipp:
Ha en vaggende gange
Gå vaggende; rugge, vralte
Flodhesten vagget mot oss
nynorskordboka
vagg
SUBSTANTIV
Breivaksen og vaggande person; rugg
vagg, vagge
SUBSTANTIV
Engelsk wag(gram)on
Skjenevogn med tippekasse
vaggestein
SUBSTANTIV
Stein som kviler ustøtt på underlaget