wordify
bokmålsordboka
våge
VERB
Norrønt vága, fra lavtysk
Sette på spill
Våge livet for å redde en annen
Den som intet våger, intet vinner
Det får våge seg (det får stå sin prøve, en får ta risikoen)
Driste (seg til)
Våge seg opp på taket
Våge spranget
Ikke våge å protestere
Du kan bare våge!
vedde
Jeg våger 100 kroner
vag
ADJEKTIV
Fra fransk, av latin vagus ‘ustadig, omflakkende’; jamfør vagabond
uklar, ubestemt, svevende
Vage konturer, begreper
Ha en vag aning om noe
Vage svar
nynorskordboka
vage
VERB
Av vege
Liggje eller stå ustøtt; svage
Renne ut og inn
Vage i dørene
våge
SUBSTANTIV
Av våge
våging, vågnad; vågespel, vågestykke
På von og våge
På slump
vag
ADJEKTIV
Frå fransk av, latin vagus ‘omflakkande, ustø’; samanheng med vagabond
uklar, uklår; svevande
Ha ei vag aning
Vage konturar
Vage omgrep
vågen
ADJEKTIV
vågal
vågeleg