wordify
bokmålsordboka
utspill
SUBSTANTIV
Det å spille ut, for eksempel kort eller ball
initiativ, aksjon
De har nå utspillet (kan ta neste skritt)
Regjeringen kom med flere utspill i valgkampen
utspiller
SUBSTANTIV
I (kort)spill: person som spiller ut
utspille
VERB
I passiv eller refleksivt: foregå, skje
Katastrofen utspilte seg for øynene på oss
Handlingen i dramaet utspiller seg i overklassemiljø
Ha utspilt sin rolle
Være utbrukt, høre fortiden til
I perfektum partisipp: som har tapt interessen blant publikum
Den sist oppsatte komedien ble raskt utspilt
I idrett, i perfektum partisipp: sette ut av spill, utmanøvrere
Forsvaret ble fullstendig utspilt
nynorskordboka
utspel
SUBSTANTIV
Det å spele ut (til dømes kort, ball)
initiativ; aksjon, handling som set noko i gang
Dei andre har no utspelet (er dei som må ta neste steg)
Regjeringa har kome med fleire utspel i valkampen