wordify
bokmålsordboka
utreder
SUBSTANTIV
Person som utreder noe
Foreldet: person som skaffer utstyr til noe, særlig om gårdbruker som mot godtgjøring har plikt til å holde militær tjenestehest
utredning
SUBSTANTIV
Det å bringe klarhet i, det å undersøke
Sørge for en utredning av spørsmålet
Skriftlig (eller muntlig) klargjøring eller forklaring
Lese hele utredningen
Foreldet: det å skaffe utstyr til
Utredning av skipet
utredsel
SUBSTANTIV
Arkaiserende: skatt, avgift til det offentlige
utregning
SUBSTANTIV
Det å regne ut
Utregningen tar lang tid
Regnestykke som viser at noe er regnet ut
Kontrollere at utregningen stemmer
nynorskordboka
utre
SUBSTANTIV
Forvakse tre
Vrang og vanskeleg skapning
Eit utre til kar
utreiar
SUBSTANTIV
Av reie og ut
betalar
Person som utrustar noko(n); særleg: gardbrukar som har plikt til (mot godtgjersle) å halde kvarterhest
utreise, utreis
SUBSTANTIV
reise ut frå eit land
reise ut frå ein stad
Utreise og heimreise
utreiing
SUBSTANTIV
betaling
Utrusting (1–3)