wordify
bokmålsordboka
utløpe
VERB
Om tid: slutte, nå endepunktet
Fristen utløper på mandag
Mest foreldet: munne ut, løpe ut
utløper
SUBSTANTIV
Del som er utgått fra en større helhet, forgrening, videreutvikling
Utløpere fra en bre
Naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen
Bot. krypende stengel som slår rot
Knipe utløpere av jordbærplanter
nynorskordboka
gå ut
Om frist: ta slutt
Om produkt: ikkje bli produsert lenger
gå ut over
Råke (nokon), verke på, få følgjer for; Sjå: gå
gå ut og inn hos
Vere stadig gjest hos (nokon); Sjå: inn
gå ut med
Gjere offentleg kjend
Gå ut med ein bodskap
Sjå: gå