wordify
bokmålsordboka
utfart
SUBSTANTIV
Ferdsel, trafikk ut fra noe, særlig ferie- og helgetrafikk fra by eller tettsted
Det var stor utfart på fredag
tur, utflukt
Være med på en utfart
utfartsdag
SUBSTANTIV
utfartssted
SUBSTANTIV
Populært sted for utfart
utfartsvei, utfartsveg
SUBSTANTIV
Hovedvei for utfart
nynorskordboka
utfart
SUBSTANTIV
Ferdsle ut
Det var stor utfart frå byen før helga
tur, utflukt
Vere med på ein utfart
utfartsdag
SUBSTANTIV
Dag med mykje utfart (frå og mellom tettbygde strok)
Sundag var ein stor utfartsdag
utfartsområde
SUBSTANTIV
utfartsstad
SUBSTANTIV
(populært) mål for utfart(ar)