wordify
bokmålsordboka
utby
VERB
By fram til salg
Om norske forhold i middelalderen: skrive ut til krigstjeneste
utbyder
SUBSTANTIV
Person som byr ut noe; jamfør utby
utbygd
SUBSTANTIV
Bygd, distrikt som ligger avsides
utbygding
SUBSTANTIV
Person fra en annen bygd
Person fra utkanten av bygda
nynorskordboka
utbydar
SUBSTANTIV
Nokon som byr ut; særleg: person som byr ut nokon til kamp eller felles innsats; utfordrar
utbyding
SUBSTANTIV
Det å by ut; særleg: det å by ut nokon til kamp eller felles innsats; utfordring
Ta imot, svare på utbydinga
utbygd
SUBSTANTIV
Bygd som ligg ved havet eller sjøen eller i låglandet
Avsidesliggjande bygd; utkant
koloni; nybyggjarstrøk
utbyting, utbytting
SUBSTANTIV
Det å utbyte
Utbyting av dei fattige